Tag Archives: Narkotika

Flere tusen unge røyker heroin

I løpet av få år har det vært en mangedobling av unge voksne i Norge som røyker heroin. Mer liberale holdninger og prisfall på heroin kan være blant årsakene.

Det har vært en betydelig økning av unge voksne som røyker heroin i løpet av de siste årene. Andelen i aldersgruppen 21 til 30 år har økt fra 0,3 prosent i 1998 til 1,5 prosent i 2006. Det betyr at 8.500 i denne aldersgruppen har røykt heroin, viser en ny undersøkelse fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus), ifølge Dagsavisen.

Det har samtidig vært en nedgang i andelen som har injisert stoffet. Heroinbruken totalt sett blant unge voksne har økt fra 1,1 til 1,6 prosent.

Sirus-forsker Anne Line Bretteville-Jensen har gjennomført undersøkelsen sammen med forsker Astrid Skretting.

Bretteville-Jensen tror en av årsakene til at flere røyker heroin, er at liberale holdninger er blitt mer utbredt. Hun viser til at halvparten av unge voksne i Oslo har brukt cannabis.

– Det at mange etter hvert har erfaringer med å røyke cannabis, kan gjøre det lettere å prøve å røyke andre stoffer. Det er en lavere terskel for å røyke heroin enn for å penetrere huden med en sprøytespiss, sier Bretteville-Jensen.

Det enorme prisfallet på heroin, kan også være en av forklaringene på at heroinrøyking er blitt mer populært. I løpet av ti år har prisen sunket med over 70 prosent.

En vanlig dose på 0,2 gram koster i dag 200 kroner.

En åpenbar forklaring på prisraset er at opiumproduksjonen i Afghanistan, som står for 90 prosent av verdens prod-uksjon, har eksplodert i løpet av de siste årene.

Les også: – NATO-soldater hjelper heroinprodusentene

Men også ulike kriminelle grupperinger som har kommet inn på det norske markedet har fått prisen ned, ifølge Bretteville-Jensen.

«Chasing the dragon» – røyking av heroin – startet i Hongkong på 1950-tallet, kom til Nederland før 1980 og senere til England, Australia og USA. Røyking foregår ved at heroinet blir varmet opp på sølvfolie og røyken inhaleres gjennom en trakt. Nå tyder altså tallene på at vi begynner å kopiere andre land. Spørsmålet er om denne utviklingen er bra eller dårlig.

– Det vet vi ikke ennå. At flere røyker heroin, kan øke faren for å rekruttere brukere til senere injeksjonsbruk, men vi vet ikke om de uansett ville ha begynt med sprøyter, sier Bretteville-Jensen.

Hun viser til at blant dem som startet å injisere på 1970-tallet var det bare 16 prosent som først hadde røykt heroin, mot 7 av 10 blant 2000-tallets debutanter. Gjennomsnittlig debutalder for injisering av heroin har økt med ti år, fra 15,5 på 1970-tallet til 25,6 på 2000-tallet.

– Det kan bety at heroinrøyking er med på å utsette injeksjonsdebuten. Hvis de som røyker heroin hadde begynt med stoffet uansett, er dette en positiv utvikling. All heroinbruk er farlig, men røyking er vesentlig mindre skadelig enn injisering, sier Bretteville-Jensen ifølge Dagsavisen.

Relaterte nyhetsartikler:

Heroin på blå resept?

– Straff for bruk av narkotika hører ikke hjemme i et sivilisert samfunn

Advertisements

– Straff for bruk av narkotika hører ikke hjemme i et sivilisert samfunn

Straff for bruk av narkotika hører ikke hjemme i et sivilisert samfunn. Det mener Ragnar Hauge, professor emeritus ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS).

Misforstå ikke, professor Hauge er ikke for legalisering eller fritt salg av hasj. Han vil avkriminalisere narkomani.

Hans begrunnelse er basert på at strafferetten skal regulere den handling som skader en annen, ikke den som skader seg selv. Han synes det å straffe bruk av narkotiske stoffer er noe som ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn.

Kanskje unødvendig å si, men Ragnar Hauge er ingen hvem som helst. Han er jurist, forsker, professor i kriminologi og tidligere instituttleder ved SIRUS’ forgjenger, SIFA. I tillegg er han forfatter.

I et intervju i siste nummer av Sykepleien forteller den 76 år gamle kriminologen om sin nye bok «Rus og rusmidler gjennom tidene».

Hauges bok gir en historisk fremstilling av rus og rusmidler. Med store mengder fakta avsluttes boken med frem-stillingen av narkotikaproblemet og nye rusmidler. Listen over psykoaktive stoffer inkluderer både acetylsalisylsyre, Finn-markspors og sjokolade. Også den eksperimentelle behand-lingen med LSD ved Modum bad på 60-tallet, hvor blant annet CIA var involvert, er nevnt.

Norge har i alle år hatt alkohol som eneste lovlige rusmiddel. Det ligger mellom linjene i boken, at rusmidler legaliseres eller fagliggjøres i en kulturell sammenheng. I andre deler av verden er det ulike stoffer som har utspilt alkoholens rolle i samfunnet, skriver Sykepleien.

Ragnar Hauge utdyper dette. Norge har vinsmakere som bedømmer vin fra årgang og opprinnelsessted. På samme måte ble opium kvalitetsbedømt i Kina for 100 år siden. Som en kuriositet kan det nevnes at det i Marokko ble solgt cannabis på monopol. India hadde også egne salgssteder for cannabis og opium.

– Jeg har et liberalt syn i den forstand at jeg tror alle stoffer kan kontrolleres slik at de er relativt ufarlige. For noen vil de være farlige, på samme måte som alkohol. Men i hvert fall når det gjelder naturlig dyrkede stoffer som cannabis, opium og tobakk. Stoffer som for eksempel enkelte opiater, er kanskje hundre ganger sterkere enn morfin. Den type stoffer kan ikke håndteres på noen som helst måte, sier han til Sykepleien.

– Vi har på ulike måter forsøkt å leve med alkohol og stort sett klart det. På samme måte har man i andre samfunn klart å leve med stoffer som vi betegner som narkotika.

– Hvilken motstand har dine synspunkter møtt?

– Tidligere fikk jeg sterke reaksjoner. Den største konkrete motstanden jeg kan huske var på et kontaktseminar på nittitallet, hvor jeg gikk inn for en betydelig omorganisering av kontrollsystemet. Tre av politikerne i sosialkomiteen ble så opprørt at de foreslo å stryke halve budsjettet til instituttet. Det gikk heldigvis ikke gjennom.

– Den største opponenten mot mitt syn har vært narkotikapolitiet med sterke individer som Arne Huuse og Truls Fyhn. Den gang var det egen narkotikaavdeling. Vi har hatt noen konflikter opp gjennom årene. På åttitallet holdt jeg foredrag hvor jeg satte det offentlige synet opp mot forskningens syn på narkotikaproblemer, forteller kriminologen til Sykepleien.

På spørsmål om hvorfor sykepleiere bør lese boken, svarer han at boken er nyttig for sykepleiere som ønsker å vite noe om hvordan stoffer har vært brukt i ulike kulturer og i ulike tidsrom gjennom tidene. Den handler også om ulike tiltak satt i verk for å regulere bruk, forteller forfatteren.

– Amfetamin og Ritalin, nøyaktig hvor nær ligger de hverandre?

– De er veldig nær hverandre. I prinsippet kunne man godt brukt amfetamin i stedet for Ritalin. Det ville nok ikke gjøre noen spesiell forskjell. Det som bekymrer meg mest er at man etter hvert begynner å gi det til så mange. Store deler av barne- og ungdomsbefolkningen får dette stoffet i dag. Etter hvert har man også begynt å gi det til voksne.

– Jeg har ikke medisinsk eller faglig grunnlag for å uttale meg, men jeg blir betenkt når medikamentet blir så mye brukt. Mange barn får diag-noser. Man kan lure på om det er sosiale problemer som diagnostiseres, sier han etter-tenksomt.

Ragnar Hauge har sittet i straffe-lovkommisjonen som utarbeidet utkast til ny straffelov. Juristen tilhørte flertallet i kommisjonen som gikk inn for å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotiske stoffer. Ikke overraskende var det et forslag som ble forkastet av politikerne.

– Som jurist og kriminolog har jeg etter hvert fått visse oppfatninger av hva strafferett bør anvendes til. Som kriminolog har jeg erfaring med at straff ofte ikke fører noe godt med seg.

Det er arbeidet ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) som gjorde at kriminologen ble opptatt av stoffer og stoffbruk.

Han har truffet mange narkomane og deres pårørende opp gjennom årene. Han kaller seg mer teoretiker enn praktiker, men han synes man bør høre på hva de narkomane sier.

– Det er ikke så mange stemmer å hente på å liberalisere narkotikapolitikken. Men det er nok mange som etter hvert innser at den narkotikapolitikken vi har ført i Norge ikke har vært spesielt vellykket. Over tid vil jeg tro at det skjer endringer, mener Hauge.

– Har boken et budskap?

Han lener seg tilbake i stolen og smiler.

– Nei, den har vel egentlig ikke noe budskap denne boken.

Men han er overbevist om at det er stoffer vi bruker i dag, som vi om 30 år vil finne helt uforsvarlig å bruke. På samme måte som LSD ble brukt i psykiatrien tidligere, men nå er forbudt.

Kilde: Sykepleien nr. 4 | 2010

Relatert:

– Bruken vil neppe øke ved avkriminalisering

Heroin på blå resept?

– CIA driver fortstatt med tankekontrolleksperimenter

Heroin på blå resept?

Stavanger-skuespiller Kristoffer Joner fortsetter kampen for en ny narkotikapolitikk i Norge.

Via nettstedet heroin.no vil skuespiller Kristoffer Joner ha debatt om dagens narkotikapolitikk, melder Aftenbladet.

Bør vi dele ut gratis heroin? Burde stoffet være på blå resept?

På nettstedet skriver Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, blant annet dette:

«Forgiftede og/eller dødelig sterke doser er en kontinuerlig risiko uten alternativet; lovlig lavterskelutdelt medisin. Utdeling av heroin som lovlig medisin til heroinavhengige er den fremgangsmåten som i størst grad kan kalles umiddelbar hjelp. Dette kan skje ved de allerede opprettede lavterskeltiltak, eller ved å opprette nye sentre for medisinutdeling.»

Joner og Bjørn Arne Odden i Odinfilm har laget kortfilmer som innlegg i debatten. En av dem viser Odd Børretzen som tagger.

Erik Thorstvedt har tatt rollen som horekunde i en annen film.

Prosjektet er et privat non-profit engasjement som har blitt til ved dugnadsarbeid fra mange engasjerte bidragsytere, med bakgrunn både fra kultur, rusfeltet og andre samfunnsområder.

Målet er å få politikere og alle andre til å tenke nytt på narkotikaproblemet i Norge i forkant av det såkalte Stoltenberg-utvalget som skal se på nettopp narkotikasituasjonen. Utvalget legger fram sin innstilling i juni 2010.

– Bruken vil neppe øke ved avkriminalisering

Bruken av hasj og hardere stoffer vil neppe øke særlig mye ved avkriminalisering, viser studier.

Det skriver Ole Røgeberg, som er forsker ved Frischsenteret, og Hans Olav Melberg, forsker ved UiO og SIRUS, i en kronikk i Dagbladet fredag.

De viser blant annet til britiske forskere som har studerte konsekvensene av ulike typer avkriminalisering, fra lisensiert salg i coffeeshops til å gi bøter snarere enn fengsling og strafferegistrering. Artiklene (en av dem i prestisjetunge Science) fant at avkriminalisering — enten det var Nederland, Australia eller stater i USA — hadde liten innvirkning på omfanget av cannabisbruk.

Senere forskning peker i samme retning, som vist av en større kunnskapsoppsummering fra Beckley Foundation i 2008: Frykten for en brukseksplosjon er ubegrunnet.

Videre skriver de blant annet at økt hasjbruk vil gi få nye narkomane, at effekten av schizofreni er liten og at straffen skader mer enn hasjen.

Les mer

Vil narkoteste elever

Kristine Gramstad, gruppeleder for Arbeiderpartiet i fylkestinget i Rogaland, vil gi rektorer på videregående rett til å kreve urinprøver av elever som mistenkes for narkobruk.

– I dag er det ikke noe felles regelverk for hvordan skolene skal forholde seg til rusproblemer blant elevene. Men problemet er altfor alvorlig til å overlate til en tilfeldig vurdering av den enkelte skole eller rektor, sier Ap-politiker Kristine Gramstad til Stavanger Aftenblad.

På vegne av Arbeiderpartiet legger hun nå frem forslag i fylkets opplæringsutvalg om å skjerpe kampen mot rusmidler, spesielt narkotika i den videregående skole.

Kristine Gramstad ser for seg at det innføres like strenge krav som i næringslivet og i forsvaret. Dette innebærer blant annet rett til å kreve urinprøver av elever som mistenkes for å bruke rusmidler, skriver TV 2 Nyhetene.

Les mer …

Norsk narkopolitikk er utgått på dato

Norsk narkopolitikk er delvis tuftet på gammel og ubrukelig kunnskap, mener eksperter.

Hundrevis av ukjente rusmidler strømmer inn i landet, uten at helsemyndighetene kjenner farlighet, bivirkninger og hvordan man skal behandle brukere. Norsk narkopolitikk er tuftet på gammel og delvis ubrukelig kunnskap, mener eksperter.

På to år er 400 nye russtoffer identifisert og registrert i et norsk/internasjonalt samarbeid.

Flere av stoffene finner enkelt veien til Norge. Og mange av stoffene er ikke registrert på narkotikalisten.

Flere av brukerne er nye og ukjente, ikke nødvendigvis de tradisjonelle rusmisbrukerne. Alt dette byr på enorme utfordringer som helsemyndighetene på ingen måte har god kontroll på i dag.

Les mer …