Tag Archives: Legemidler

Dobling i antall barn som får ADHD-medisin

Dobbelt så mange unge i alderen 0-19 år får medisin for ADHD sam-menlignet med for seks år siden, ifølge Reseptregisteret.

– Diagnosen har økt voldsomt i Norge de siste 10-15 årene, mer enn i noe annet land, sier Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse, til Vårt Land.

Legemidlene inneholder sentralsti-mulerende midler som amfetamin og ritalin, og de er klassifisert som narkotika.

– Man kan spørre seg om økningen er et reelt tegn på underdiagnostisering, eller om man stiller den litt for ofte. Måten diagnosen stilles på er relativt lettvint, ved hjelp av enkle instrumenter, sier Mørch.

Han mener at mange familier med ADHD-barn ikke får tilbud om psykososiale tiltak for å lære å møte uro, konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet.

Ifølge Sosial- og helsedirektoratets regelverk skal legemidler bare benyttes i kombinasjon med spesialpedagogiske og psykososiale støttetiltak. FNs barnekomité har anbefalt Norge å ta initiativ til andre metoder for å unngå rask økning i bruk av medikamenter til barn med diagnosen ADHD.

Barnelege Trygve Lindback mener det bare er gunstig at flere får ADHD-medisiner. Han forklarer økningen i antall medisinerte barn med at flere blir oppdaget. Han mener at bare halvparten av de som har lidelsen, har fått en diagnose og hjelpen de trenger.

Lindback understreker at medisinering må kombineres med tiltak på skolen og undervisning av foreldrene.

– Urovekkende mange får ADHD-medisin

Fra 2008 til 2009 økte forbruket av ADHD-medisin med 10,5 prosent. Psykiater Dag Coucheron kaller dette urovekkende.

Rundt 27 000 personer brukte ADHD-medikamenter i fjor. Økningen er størst i aldersgruppen 20-29 år.

Metylfenidat er det klart mest brukte virkestoffet.

– Mange har vært skeptiske til den økte bruken av metylfenidat hos voksne. Like mange er urolige over bruken av medikamenter av denne typen på barn. Utviklingen kan kanskje vise at vi igjen bør vurdere om økningen i bruk er medisinsk akseptabel, sier Coucheron til Dagens Medisin.

Økningen er omkring dobbelt så stor for kvinner som for menn. Likevel er forbruket nesten dobbelt så stort blant menn som kvinner. I yngre aldersgrupper er andelen av gutter som behandles, nesten tre ganger større enn antallet jenter.

Lege Ebba Wannag ved Nasjonalt Kompetansesenter påpeker at økningen på omtrent 10 prosent gjør relativt små utslag på den reelle andelen av befolkningen som får medikamentell behandling for ADHD.

– Det er positivt at økningen er størst for voksne og især for unge kvinner, hvor mange burde ha blitt diagnostisert tidligere, sier Wannag.

Kilde: forskning.no

– Thalidomidgåten løst

Japanske forskere mener å ha funnet ut hva det var med det fryktede legemiddelet som ga så alvorlige fosterskader på 1950- og 1960-tallet.

Preparatet thalidomid ble gitt til gravide i over 40 land som et lett beroligende middel som også skulle virke mot morgenkvalme, skriver forskning.no

Det var før man etter hvert fikk overveldende mange innrapporteringer om nyfødte som hadde misdannelser – noen babyer manglet bein, andre armer eller ører, eller hadde feil i fordøyelsessystemet.

Man regner med at nærmere 15 000 barn fikk skadevirkninger av mødrenes thalidominbruk – ti av disse var norske.

Hva det var med stoffet som ga fostrene skader, har mange forskere forsøkt å finne ut av. Nå mener japanske forskere at thalidomid binder seg opp til et bestemt protein som er knyttet til utvikling av kroppens lemmer. Studien er publisert i tidsskriftet Science denne uka.

Thalidomid ble for få år siden gjenintrodusert som legemiddel blant annet fordi stoffet viste seg å kunne ha positiv effekt mot den alvorlige blodkrefttypen myelomatose, og at det kunne brukes mot spedalskhet.

Fordi man mener legemiddelet kan hjelpe mot disse sykdommer, ønsker man å identifisere mekanismen som gir fosterskader, og eventuelt klare å framstille et thalidomidliknende stoff uten denne mekanismen.

Stoffet kan også skilles ut i sæd, og derfor kan også mannlige brukere av thalidomid få barn med misdannelser, dersom de ikke bruker kondom under samleie med en fruktbar kvinne.

Thalidomidrelaterte fosterskader er dessuten ikke helt utryddet – i noen afrikanske og sørafrikanske land fødes det fremdeles barn med de typiske misdannelsene, ifølge Science sin nyhetsside, ScienceNOW.

Les mer …