Tag Archives: Datalagring

– Høyre frykter EU for mye til å si nei

Høyre åpner døra for å innføre datalagringsdirektivet med vedtaket på landsmøtet, mener Bård Hoksrud i Fremskrittspartiet.

– Etter å ha lest resolusjonen fra landsmøtet må jeg slå fast at Høyre er redd for hva EU skulle mene dersom Norge sier nei til direktivet. Det som nå er vedtatt er i virkeligheten en aksept av datalagringsdirektivet, sier Hoksrud til NTB, ifølge MSN Nyheter.

Telemarkspolitikeren Hoksrud er andre nestleder i transport- og kommuni-kasjonskomiteen. Han hadde håpet at Høyre, i likhet med Frp, hadde sagt et tydelig nei til det omstridte direktivet. At Høyre i stedet velger å sette døra på gløtt ved å tillate lagring av personopplysninger i seks måneder, mener han gir partiledelsen fritt spillerom til å gjøre hva den vil.

Dermed kan Høyre bli partiet som gir regjeringen den nødvendige støtten.

– Så lenge Høyre godtar oppbevaring av personopplysninger i seks måneder, så sier de egentlig ja til direktivet. Jeg er overbevist om at for Høyre er EU viktigere enn personvernet til vanlige mennesker, sier Hoksrud.

Datalagringsdirektivet: Høyre vipper mot nei

160 av 300 delegater vil stoppe datalagring på helgens landsmøte, ifølge undersøkelser Nationen har gjort.

Det kan bli flertall mot datalagringsdirektivet på Høyres landsmøte i Oslo til helgen, melder IKT-bransjens nettavis digi.no.

Undersøkelser Nationen har gjort blant de rundt 300 delegatene viser at det kan bli flertall for å vedta en resolusjon som sier nei til innføring av direktivet i Norge.

En grovtelling avisen har foretatt viser at om lag 160 av delegatene vil støtte en resolusjon mot direktivet, mens resten er usikre, eller vil følge partiledelsens linje om ikke å fatte noe vedtak.

Høyres hovedorganisasjonen sendte nylig saken ut til høring i parti-organisasjonene med høringsfrist 27. august. Så langt har seks fylkeslag samt Unge Høyre og Høyres Studentforbund foreslått resolusjoner mot innføring av direktivet.

Saken blir drøftet i flere fylkeslag helt fram til landsmøtet. Nationen skriver at det er usikkert om flertallet mot direktivet vil holde seg fram til helgen.

Fredag skal det stemmes over om en resolusjon om datalagringsvedtaket skal behandles eller ikke. Blir det flertall for behandling, vil avstemningen skje søndag.

Forsvaret frykter Datalagringsdirektivet

Datalagringsdirektivet vil kunne utgjøre en betydelig sikkerhets-risiko for Forsvaret, skriver Forsvarsdepartementet i et hørings-notat.

I sitt høringssvar til Samferdselsdepartementet skriver Forsvarsdepartementet at datalagringsdirektivet vil kunne utgjøre en sikkerhetstrussel på flere områder.

Direktivet vil ifølge departementet ikke kunne komme til anvendelser på Forsvarets sikkerhetsgraderte informasjonssystemer. Men ugradert elektronisk kommunikasjon i Forsvaret vil kunne bli berørt, ifølge ABC Nyheter.

Datalagringsdirektivet ønsker å lagre trafikkdata for både telefon- og internettbruk. Lagringsplikten for mobiltelefoni er foreslått å omfatte lokaliseringsinformasjon, informasjon om registrert bruker, samt tidfestingsdata.

– Slik informasjon har et stort potensial for misbruk hvis en trusselaktør klarer å ta seg inn i systemene hvor dataene lagres. Fra vårt ståsted vil det være meget bekymringsfull hvis noen uautorisert får tilgang til disse dataene, og analyserer de, slik at bevegelsesmønster og rutiner blir beslutningstakere eller andre nøkkelpersoner blir kartlagt, skriver departementet.

Forsvarsdepartementet mener disse problemstillingene må vurderes nærmere før en eventuell implementering, og at man må vurdere om personopplysningsloven gir tilstrekkelig beskyttelse for denne type potensiell sårbarheter.

Les mer

Stopp Datalagringsdirektivet: Aslak Sira Myhre

Stopp Datalagringsdirektivet hadde lørdag 10. april 2010 markeringer flere steder i landet. Denne videoen er fra Oslo og viser Aslak Sira Myhre som holder sin appell.

– Nei, dette er ikke science fiction

Demonstrantene raser mot datalagringsdirektivet, og frykter for misbruk av eget personvern.

– Datalagringsdirektivet er lite gjennomtenkt, men velment makkverk, sier Dag-Erling Smørgrav til Nettavisen.

Han er en av de mange som møtte opp på Eidsvolls plass foran Stortinget til demonstrasjon mot datalagringsdirektivet lørdag, som var en del av en landsomfattende demonstrasjonsbølge mot direktivet.

Datalagringsdirektivet er et krav fra EU om at Norge i korte skal lagre alle opplysninger om hvem du kommuniserer med på internett, fasttelefon og mobil – samt lokasjonsdata, altså hvor du og den du kommuniserte med befant seg. Med en avansert mobiltelefon vil direktivet i praksis kunne føre til at du med relativt høy grad av nøyaktighet kan spores hvor du har befunnet deg til enhver tid.

Bakgrunnen er et ønske om å bekjempe alvorlig kriminalitet.

– Med en slik overvåking risikerer jeg at min informasjon kan bli misbrukt. Problemet er at jeg ikke vet av hvem, sier Smørgrav.

I tillegg til konferansier og Høyrerepresentant Torbjørn Røe Isaksen, holdt Geir Pollestad (Sp), Trine Skei Grande (V), Aslak Sira Myhre, Tage Pettersen (H) og Bård Vegar Solhjell (SV) appeller på demonstrasjonen.

Parlamentarisk leder for SV, Bård Vegar Solhjell, startet sin appell med å fokusere på mobilen.

– Nesten alle av oss har en slik en i lomma. Med dette direktivet vil det bli innført plikt om registrering av alle elektriske spor, og når de har forekommet. Det vil vise hvor du er til enhver tid, sier han til de fremmøtte demonstrantene.

Solhjell spør seg om samfunnet skal bygges opp på tillit eller kontroll.

– I dag er det kameraer over hele Oslo by. Det finnes helseopplysninger om oss, og det skal også utvikles en brikke på bilene sånn at staten til enhver tid kan vite hvor du befinner deg. Nei, dette er ikke science fiction, men et seriøst forslag fra staten. Skal samfunnet bygges opp på tillit eller kontroll? spør Solhjell.

En gjeng fra Unge Høyre mener direktivet er et brudd på borgerlige rettigheter og at det dreier seg om mye mer enn å gå ut mot kriminelle.

– Vi frykter neste steg. Dersom direktivet blir vedtatt frykter vi et totalitært samfunn, sier Max Montgomery.

Årsaken til frykten for «neste steg», er at direktivet blir ansett som et prinsippielt direktiv som åpner for kraftig utvidet overvåkning i fremtiden.

Sarah Camilla Ansen mener direktivet er et brudd på personvernet.

– «Storebror ser deg» uansett når og hvor du er. Vi vil ikke bli sett hele tiden. Hva om jeg har en telefonsamtale med en venninne som har gjort noe kriminelt. Vil jeg da kunne bli beskyldt? sier Ansen.

Demonstrantene fra Unge Høyre stiller seg også skeptisk til konsekvensene av at systemet kan brytes ned.

– Hva om kriminelle får tilgang til opplysningene? Jeg er rett og slett målløs over at dette i det hele tatt er et seriøst forslag. Men jeg tror ikke det vil gå gjennom. Ikke nå og ikke senere, sier Gaute Kandal Hoel.

Barneombudet vil ikke ha direktivet

Arbeiderpartiet og politiet bruker barneovergrep som argumentasjon for å innføre massiv overvåkning av alle nordmenn. Men Barneombudet vil ikke ha direktivet.

– Redder vi ett barn, er det verdt det.

Det er kort oppsummert Arbeiderpartiets parlamentariske leder Helga Pedersens begrunnelse for at hun, og partiet, ønsker å innføre EUs omfattende Datalagringsdirektiv – et direktiv som i korte trekk går ut på å lagre alle opplysninger om hvem du kommuniserer med på internett, fasttelefon og mobil – samt lokasjonsdata, altså hvor du og den du kommuniserte med befant seg, skriver Nettavisen.

Arbeiderpartiet er det eneste av de tre regjeringspartiene som ønsker å innføre direktivet.

Lagringen av data inkluderer alle, uten unntak, og skal ifølge direktivets tekst være til hjelp for oppklaring av alvorlig kriminalitet. Med en avansert mobiltelefon vil direktivet i praksis kunne føre til at du med relativt høy grad av nøyaktighet kan spores hvor du har befunnet deg til enhver tid.

Til tross for at Datalagringsdirektivet ble etablert i EU med utangspunkt i bekjempelse av terrorisme, har debatten i Norge i stor grad handlet om barnepornografi. Kripos har argumentert stanhaftig for at de kunne oppklart flere tilfeller av denne formen for kriminalitet om direktivet var innført.

Men nå får denne argumentasjonen kraftig motbør, og det fra noe uventet hold. I sin høringsuttalelse i forhold til direktivet, går Barneombudet imot innføringen. I konklusjonen av sin høringsuttalelse skriver ombudet følgende:

«Basert på de henvendelser Barneombudet mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten har en rekke utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettsikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av Datalagringsdirektivet. Den ensidige fokuseringen på at det er Datalagringsdirektivet alene som skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes ut fra dette noe søkt.»

Derimot mener Barneombudet at direktivet vil være med på å endre samfunnet i en retning som ikke er til fordel for barn:

«Et annet aspekt som Barneombudet ønsker å trekke frem er problemstillingen rundt hvilket samfunn vi ønsker å overlevere til våre barn. Når så tunge aktører som for eksempel Datatilsynet peker på farene for en glidning i retning av et overvåkningssamfunn, uavhengig av de eventuelle positive sidene ved Datalagringsdirektivet, må dette vektlegges.Barneombudet ønsker også å fokusere på sentrale sider ved barns oppvekstmiljø i denne konteksten, ikke minst barns rett til privatliv og respekt for barns integritet.»

Barneombudet støtter dermed oppunder Datatilsynets høringsuttalelse på utrolige 56 sider, som innledes på denne måten:

«Datalagringsdirektivet vil innebære en massiv, statlig innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektroniske hjelpemider, når denne kommunikasjonen skjer og hvor den enekte da befinner seg. Opplysningene skal lagres i minst seks måneder.

Datatilsynet mener at dette innebærer en betydelig trussel mot personvernet, både som en individuell rettighet og som et middel for å bevare den tilliten og maktbalansen mellom den norske stat og den sborgere, som er nødvendig i et demokrati.»

Til tross for at Arbeiderpartiet er tilhengere av det nye direktivet, har de ikke full støtte i LO for holdningen. Norsk Tjenestemannslag, med rundt 48.000 medlemmer som er ansatt i stat og kommune, er sterke motstandere ifølge sin egen høringsuttalelse. De er også sterkt kritiske til regjeringens egen høringsuttalelse.

«Utredningens gjennomgang av konsekvenser tar verken opp hvordan elektronisk kommunikasjon har endret seg etter at EU vedtok datalagringsdirektivet, eller hvordan vi kommer til å kommunisere i nær fremtid. Det er grunn til å tro at de fleste personer innen kort tid har smarttelefon, mens de fleste biler snart vil ha avansert kommunikasjonsutstyr. Dette er utstyr som kobler seg automatisk til Internett, kanskje mange ganger i løpet av et døgn, for å hente oppdaterte veimeldinger, sportsresultater, e-poster, opplysninger om været, osv. Opplysninger om alle disse oppkoblingene vil registreres og lagres, inkludert stedfesting av hvor telefonen eller bilen er.

Dette innebærer at det ikke bare skal registreres enkelte øyeblikk av våre liv, men at registreringen nærmest blir kontinuerlig.»

Med bare Arbiederpartiet i regjering som er tilhengere av direktivet, er Ap avhengig av støtte fra Høyre eller Fremskrittspartiet for å få gjennom direktivet. Frp har gitt klare uttalelser på at de er i mot, mens Høyre sentralt har virket positive.

– Dette er en sak som kommer til Stortinget til jul, og vi har ennå ikke konkludert. Vi sendte som kjent noen spørsmål om direktivet, som vi fikk et svar vi ikke syntes var særlig godt, sier partileder Erna Solberg til Nettavisen.

En rekke av partiets lokallag har vedtatt motstand mot direktivet, mens Høyre sentralt nå venter på blant annet høringsuttalelsene. Høringsfristen går ut neste uke.

– Det er også viktig å se på hva som er konsekvensene av å ikke innføre direktivet. Hva skjer om EU suspenderer den delen av EØS-avtalen som har med telekommunikasjon å gjøre? Det vet vi veldig lite om, sier Solberg.

3.000 underskrifter mot datalagring

Organisasjonen bak høringsuttalelse satser på ny Norges-rekord.

Organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet har skrevet en høringsuttalelse, og samler inn underskrifter fra folk vil stille seg bak uttalelsen.

Høringsuttalelsen, som skal sendes til politikerne før høringsfristen 12. april, har ligget ute én uke, melder Computerworld.

Allerede har over 3.000 skrevet under på det de kaller «folkets hørings-uttalelse».

– Datalagringsdirektivet er historiens største enkeltinngrep i vanlige folks privatliv, derfor bør også vanlige folk gis mulighet til å ytre sin motstand i den pågående høringsrunden, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder av Stopp Datalagringsdirektivet, i en pressemelding.

– Dette blir trolig Norgeshistoriens mest signerte høringsuttalelse.

Lørdag 10. april, to dager før høringsfristen, skal det holdes demonstrasjoner mot direktivet, blant annet utenfor Stortinget i Oslo.

Politiet har flere ganger uttalt seg i media om hvorfor direktivet bør settes i kraft. De mener dette kan hjelpe dem med etterforskningen av grov kriminalitet, som blant annet pedofili.

Paarup Michelsen reagerer sterkt på dette, og betegner det hele som løgn.

– Den største løgnen i datalagringsdebatten er at direktivet er avgjørende for bekjempelse av alvorlig kriminalitet. Er man kriminell kan man unngå å bli overvåket ved å erstatte mobiltelefonen med Skype, Gmail eller MSN. Dermed rammer datalagringsdirektivet først og fremst de lovlydige, mener Paarup Michelsen.

Høringsuttalelsen påpeker følgende punkter:

1. Datalagringsdirektivet truer personvernet

2. Datalagringsdirektivet behandler alle som mistenkte

3. Datalagringsdirektivet vil skape falsk trygghet, mens kriminelle vil slippe unna

4. Datalagringsdirektivet åpner for massiv overvåking i fremtiden